Hender, så smale og lukkede, er blitt helt over menneskers lemmer. Et utall, verdiløse ting strømmer inn, sløver deres bekymringer. I løpet av livet ser de bare en så liten del av livet, og så er de borte – kortlivede, flyr opp og bort som røyk, fullstendig overbevist av det de tilfeldigvis støter på mens de blir drevet hit og dit. Og likevel påstår de forgjeves at de har funnet helheten. På denne måten er det umulig for noen å se, høre eller bevisst gripe det jeg har å lære.

Empedokles

En utfordring til meg selv. Et sted jeg kan samle tråder.

Det er en imponerende stillhet som senker seg når jeg setter meg ned for å skrive ned noen ord. Alt som til vanlig surrer og kakler i sinnet forsvinner som dugg for solen. Det jeg står igjen med er kun essensen av meg selv. Og den er skremmende vag. Men det er tråder av den essensen jeg vil veve med her.